En reise for livet
Høsten 2014, reiste jeg som frivillig med organisasjonen Projects Abroad til Arusha i Tanzania for 3 måneder. I denne teksten skal jeg fortelle deg og planleggingstiden, vertsfamilien min, prosjektet og sosiale aktiviteter. På slutten skal jeg prøve å velge ut min mest minnerike opplevelse. Tror du jeg klarer det?
Jeg har alltid villet dra til Afrika og jobbe som frivillig, og friåret mitt fra skolen var perfekt timing. Jeg startet planleggingen i god tid, så jeg hadde masse tid til å glede meg til disse tre månedene. Først av alt sjekket jeg mange organisasjoner og til slutt valgte jeg Projects Abroad, og nå kunne jeg ikke vært mer glad for det valget. Det var min første gang til å reise alene og jeg ville at reisen min skulle være trygg, og det var den. Jeg er også en kontrollfrik, så jeg ville at all informasjon skulle være organisert og i tide, og det var den. Når jeg stilte spørsmål, fikk jeg kjappe og gode svar. Jeg var veldig glad jeg valgte Projects Abroad før jeg ankom Tanzania, og likte det bare bedre etter.
Når jeg ankom Kilimanjaro flyplass, gikk alt som det skulle og en av medlemmene fra Projects Abroad hentet meg og kjørte meg til vertsfamilien min. Jeg var så spent at jeg klarte ikke å vente til å få se huset og vertsmor. Når jeg kom gav hun meg en stor klem og jeg følte meg velkommen. Det var sent, så de andre frivillige i huset hadde lagt seg. Det tok meg bare noen dager å føle meg som hjemme fordi at de andre frivillige viste meg rundt og svarte på alle spørsmålene mine. Jeg ble kjent med 12 andre frivillige fra samme vertsfamilie på de tre månedene, og vi hadde fantastiske stunder sammen. Vi passet også på hverandre hvis noe var galt. Jeg fikk venner for livet.




Jeg jobbet på et barnehjem som het ?Cradle of love baby home? hele min tid der. Det er et barnehjem for barn mellom 0 og 4 år. Jeg prøvde og jobbe i de forskjellige gruppene og fant ut at jeg ville jobbe mest med de to eldste gruppene ?wobblers? og ?toddlers?. Det var litt vanskelig på begynnelsen for jeg kjente ikke til rutinene deres, og viste ikke hva jeg skulle gjøre. Jeg prøvde å spørre ?the nannies?, men engelsken deres var ikke god. Men ved å være åpen og nysgjerrig, kom jeg fort inn i rutinene og hadde masse å gjøre. Jeg hjalp til med mating og bleieskifting, lekte med dem inne og ute og var tilgjengelig om barna eller de ansatte trenge meg. Jeg var streng med ungene og jeg begynte å gi dem ?timeout? etter 3 advarsler hvis de gjorde noe gale, som å slå et annet barn. De måtte sitte der til de hadde sagt ?Pole sana? til det andre barnet, frivillige eller ansatte. ?Pole sana? betyr ?jeg er veldig lei for det? på swahili. Resultatet var fantastisk, ungene var så mye snillere med hverandre når jeg dro enn når jeg kom.




Projects Abroad lagde en ?sosial kalender? hver måned. Det var veldig godt å få møte andre frivillige fra Projects Abroad på workshops, sosiale middager og andre arrangementer. Jeg var veldig heldig som hadde så mange frivillige i samme hus hele tiden. Men hvis du ikke har det, så vil det likevel være mange frivillige rundt deg. De frivillige i Arusha planlagte mange sosiale arrangementer på egenhånd, som safari, tur til fosser, Kilimanjaro osv.


Og nå er det meningen at jeg skal plukke ut min mest minnerike opplevelse i Tanzania. Jeg har jobbet med fantastiske barn som viste meg masse kjærlighet, jeg fikk venner for livet, jeg hadde en fantastisk uke på Zanzibar med en av venninne mine, vært i Arusha nasjonal park, sett nydelige fosser, ?hot springs?, bryllup og jeg har donert mange ting til skoler, barnehjem og familier. Listen min er ikke ferdig der, men som du forstår så er det vanskelig å plukke ut den beste opplevelsen. Vanskelig, men ikke umulig. Her er historien om kvelden jeg aldri vil glemme:
Jeg var på barnehjemmet ?Cradle of love baby home?. Jeg var klar for å gå hjem før det ble mørkt og gikk forbi rommet til de eldste barna. Alle sto i sin egen seng, kledd i søte pysjamaser og skrek navnet mitt på deres måte ?Dalilela?, akkurat som et kor. Jeg stoppet og de sa ?Dalilela, kiss kiss?. Jeg tok en runde og ga alle natta-kyss. Når jeg var ferdig sa en av dem ?Dalilela, one more time, pinish?. Jeg ga alle en slengkyss og gikk med et stort smil om munnen.
Når vi lekte, sa jeg alltid til dem ?Just one more time and then we are finished?, så derfor ba denne søte lille jenten meg fint om bare ett kyss til. Etter denne episoden viste jeg at jeg hadde oppnådd å lære dem to viktige ting, ?vær snille med hverandre? og ?følg reglene?.
Jeg håper virkelig at jeg ga deg et godt inntrykk av Projects Abroad og å jobbe som frivillig. Jeg unner alle en slik opplevelse. Jeg vil aldri glemme denne reisen. Tusen takk som leste historien min.
Hvis du har noen spørsmål, ikke tvil med å kontakte meg på e mail: Daniella95@live.no
Sjekk ut nettsiden til organisasjonen Projects Abroad her: http://www.projects-abroad.no/
Journey of my life
I travelled with the organization ?Projects Abroad? to Arusha in Tanzania for 3 months, autumn 2014. In this text I´m going to tell you about my planning time, my accommodation, project and social activities. And in the end, I will try to pick out my most memorable moment. Do you think I can do it?
I´ve always wanted to travel to Africa and work as a volunteer, and my gap year from school was perfect timing. I started my planning in good time, so I had I while to look forward to these 3 months. First of all I checked a lot of organizations and in the end I choose Projects Abroad, and now I couldn´t be happier about my choice. It was my first time to travel alone and I wanted my trip to be safe, and it was. I´m also a control freak, so I wanted the information to be organized and in time, and it was. When I asked them questions, I got good answers quickly. I was really happy about Projects Abroad before my arrival, and it just got better when I came.
When I arrived at Kilimanjaro airport, everything went smoothly and one of the staff members from Projects Abroad picked me up and drove me to my host family. I was so excited, I could not wait to se the house and my host mum. When I arrived, she gave me a big hug and she was so welcoming. It was late so all the other volunteers were sleeping at that time. It took me just some few days to settle in because my roomies showed me around and answered all my questions. I got to know 12 other volunteers from the same host family in my 3 months, and we had a great time together. We also supported each other if something was wrong. I got friends for life.




I worked at ?Cradle of love baby home? orphanage my hole time there. It´s an orphanage for kids between 0 and 4. I tried to work in the different groups, and I found out that I wanted to spend most time with the two oldest groups called ?wobblers? and ?toddlers?. It was a little bit hard in the beginning because I didn´t know their routines and what to do. I tried to ask the nannies, but their English was not really good. But by being open and curious, I got to know the routines quickly and I had plenty to do. I helped with feeding, changing, played with them inside and outside and I was there for the kids and the nanny´s if they needed me. I was strict with the kids and I started to give them timeout after 3 warnings if they did something wrong, like hitting another child. They had to sit there till they´ve said ?Pole sana? to the other kid, volunteer or nanny. ?Pole sana? is ?I´m really sorry? in Swahili. The result was amazing, the kids was so much nicer to each other when I left then when I arrived.




Projects Abroad made a ?social calendar? every month. It was really good to meet some other volunteers from Projects Abroad at workshops, social dinners or other events. I was really lucky to have a lot of volunteers at home all the time. But even if you are alone in your host family, you still have a lot of other volunteers around you. The volunteers in Arusha also planned a lot of social events on their own like safari trips, trips to waterfalls, Kilimanjaro tour ect.


And now, I´m suppose to pick my most memorable moment in Tanzania. I´ve been working with amazing kids that showed me so much love, I got friends for life, I hade an amazing week in Zanzibar with one of my roomies, been at Arusha national park, waterfalls, hot springs, weddings and I donated a lot of stuff to schools, orphanages and families. My list is not done there, but as you understand it´s hard to pick the best moment. It was hard, but not impossible. Here is the story about the evening I never will forget:
I was at the orphanage ?Cradle of love baby home?. I was ready to go home before it got dark and I passed the ?toddlers? room. They were all standing in their own bed, wearing cute pyjamas and screaming my name in their way ?Dalilela?, just like a choir. I stopped and they said ?Dalilela, kiss kiss?. I took a round and kissed them all goodnight. When I was finished one of them said ?Dalilela, one more time, and pinish?. I gave them a big kiss in the air, and I went away with a big smile on my mouth.
When we were playing, I always told them ?Just one more time and then we are finished?, so that´s why the cute little girl asked me nicely for just one more kiss. After that episode I knew that I succeed in teaching them two important things, ?be lovely to each other? and ?follow the rules?.
I really hope I gave you a good impression about Projects Abroad and working as a volunteer. I want everybody to get that experience. I will never forget this journey. Thank you so much for reading my story.
If you have any questions, don´t hesitate to contact me on mail: daniella95@live.no
Check out the organization, Projects Abroad website here: http://www.projects-abroad.org/