daniellar

Nå har søknadene for høyere utdanning åpnet og jeg har søkt. Jeg ville egentlig søke utviklingsstudier i Bergen på førstevalget, men dette studiet er langt ned. De vet heller ikke om det kommer tilbake og eventuelt når. Derfor kan jeg heller ikke vente et år for å kunne studere i den byen jeg vil. Derfor har jeg altså endret i planene mine og nå ser søknaden min slik ut:

1) Bachelor i utviklingsstudier på universitetet i Oslo 
2) Bachelor i utviklingsstudier på universitetet i Agder
3) Bachelor i spansk språk og latinamerikansk studium på universitetet i Bergen
4)  Bachelor i geografi på universitetet i Bergen 

Jeg håper selvfølgelig på å komme inn på førstevalget, jeg må bare venne meg til tanken å flytte fra Bergen. 

Her i den Dominikanske republikk går det for det meste i skole og jobbing med lekser. Det er veldig kjekt å jobbe i disse omgivelsene. Trenger jeg en pause, er det mange andre studenter å snakke med og en spennende kultur utenfor bostedet vårt "Hummingbird". 

Jeg skulle som jeg har sagt før, egentlig bare studere spansk og engelsk her i Den dominikanske republikk. Nå studerer jeg sosiologi og sosialantropologi i tillegg. Grunnen til det, er at min engelsk skriftlige og spansk programfag 3 skriftlige er på samme dag. Dvs. at jeg hadde derfor ikke hatt nok eksamener til å få full støtte fra Lånekassen. Derfor har jeg ikke erstattet programfag 3 med sosiologi og sosialantropologi, men lagt det på i tillegg. Nå har jeg altså ganske masse arbeid å gjøre. Både oppgaver fra timene og nettkurs. Ønsk meg lykke til :) 

Den første uken i paradiset har vært veldig spennende. Jeg bor på Hummingbird med mange andre studenter og deler leilighet med to veldig snille jenter. Vi er veldig fornøyde meg å bo her bortsett fra dårlig internett og noen kakelakker på besøk innimellom. 

Dette er Hummingbird

Vi begynte på skolen på mandag, og før det har vi prøvd ut mange aktiviteter for å se om vi ville fortsette med det resten av semesteret som: Surfing, yoga, selvforsvar. Vi kunne også melde oss på gruppen for enten å ha engelsk undervisning med noen lokale barn eller finne på andre aktiviteter med dem. Jeg har meldt meg på en gruppe for de eldste ungene. Vi begynner på torsdag, og gleder meg masse til å møte ungene. 

Noen studenter i aksjon 

Ellers må vi lage vår egen mat i leiligheten, som noen ganger kan være litt utfordrende for meg siden jeg alltid har bodd hjemme med mine kjære foreldre. Det var heller ikke særlig med kjøkkenredskaper her, så det måtte vi også kjøpe inn. 

Som sagt, begynte vi på skolen på mandag og vi som har spansk har veldig mange timer, men ikke så mange i engelsken. Det var ganske godt å komme tilbake til skolen faktisk, selvom jeg var veldig lei når jeg sluttet på videregående. Det er veldig kjekt å kunne ha akkurat de fagene jeg har bestemt meg for og ikke noe mer. 

Denne gangen går turen til Den Dominikanske republikk hvor jeg skal studere spansk og engelsk. 

Grunnen til at jeg valgte å gjøre dette mitt andre halvår av friåret mitt, er fordi jeg gjerne vil bli enda bedre i spansk. Jeg vurderte å bli lektor i spansk, men har kanskje endret mening til å ville studere "utviklingsstudier". Uansett hva jeg velger av de studiene, så har jeg bruk for spansk. Jeg tar engelsk i samme slengen, for det trenger jeg å bli flinkere i. De siste dagene har gått i å jobbe med spansk og engelsk på nettet. Jeg synes det er veldig kjekt å kunne jobbe med noe jeg liker og har bestemt selv å studere, i motsetning til videregående. Jeg har også gjort noen innkjøp før avreise. 

Tre pensumbøker, to spanskbøker og en engelskbok 
En guidebok om Den dominikanske republikk
En svart shorts(Bikbok)
En hvit T-skjorte(Bikbok)
Et bærenett(Søstrene Grene) 

Jeg gleder meg masse til å reise og jeg håper på å bli mye bedre i både spansk og engelsk. Jeg gleder meg også til å komme til varmen- igjen. Jeg har fortsatt ikke klart å venne meg til kulden i Norge, etter Tanzania. Jeg skulle gjerne hatt litt mer tid med familie før jeg reiste av gårde igjen, men sånn er det bare. Jeg håper på tre flotte og lærerike måneder i paradiset!

En reise for livet

Høsten 2014, reiste jeg som frivillig med organisasjonen Projects Abroad til Arusha i Tanzania for 3 måneder. I denne teksten skal jeg fortelle deg og planleggingstiden, vertsfamilien min, prosjektet og sosiale aktiviteter. På slutten skal jeg prøve å velge ut min mest minnerike opplevelse. Tror du jeg klarer det?

Jeg har alltid villet dra til Afrika og jobbe som frivillig, og friåret mitt fra skolen var perfekt timing. Jeg startet planleggingen i god tid, så jeg hadde masse tid til å glede meg til disse tre månedene. Først av alt sjekket jeg mange organisasjoner og til slutt valgte jeg Projects Abroad, og nå kunne jeg ikke vært mer glad for det valget. Det var min første gang til å reise alene og jeg ville at reisen min skulle være trygg, og det var den. Jeg er også en kontrollfrik, så jeg ville at all informasjon skulle være organisert og i tide, og det var den. Når jeg stilte spørsmål, fikk jeg kjappe og gode svar. Jeg var veldig glad jeg valgte Projects Abroad før jeg ankom Tanzania, og likte det bare bedre etter.

Når jeg ankom Kilimanjaro flyplass, gikk alt som det skulle og en av medlemmene fra Projects Abroad hentet meg og kjørte meg til vertsfamilien min. Jeg var så spent at jeg klarte ikke å vente til å få se huset og vertsmor. Når jeg kom gav hun meg en stor klem og jeg følte meg velkommen. Det var sent, så de andre frivillige i huset hadde lagt seg. Det tok meg bare noen dager å føle meg som hjemme fordi at de andre frivillige viste meg rundt og svarte på alle spørsmålene mine. Jeg ble kjent med 12 andre frivillige fra samme vertsfamilie på de tre månedene, og vi hadde fantastiske stunder sammen. Vi passet også på hverandre hvis noe var galt. Jeg fikk venner for livet.

Jeg jobbet på et barnehjem som het ?Cradle of love baby home? hele min tid der. Det er et barnehjem for barn mellom 0 og 4 år. Jeg prøvde og jobbe i de forskjellige gruppene og fant ut at jeg ville jobbe mest med de to eldste gruppene ?wobblers? og ?toddlers?. Det var litt vanskelig på begynnelsen for jeg kjente ikke til rutinene deres, og viste ikke hva jeg skulle gjøre. Jeg prøvde å spørre ?the nannies?, men engelsken deres var ikke god. Men ved å være åpen og nysgjerrig, kom jeg fort inn i rutinene og hadde masse å gjøre. Jeg hjalp til med mating og bleieskifting, lekte med dem inne og ute og var tilgjengelig om barna eller de ansatte trenge meg. Jeg var streng med ungene og jeg begynte å gi dem ?timeout? etter 3 advarsler hvis de gjorde noe gale, som å slå et annet barn. De måtte sitte der til de hadde sagt ?Pole sana? til det andre barnet, frivillige eller ansatte. ?Pole sana? betyr ?jeg er veldig lei for det? på swahili. Resultatet var fantastisk, ungene var så mye snillere med hverandre når jeg dro enn når jeg kom.

Projects Abroad lagde en ?sosial kalender? hver måned. Det var veldig godt å få møte andre frivillige fra Projects Abroad på workshops, sosiale middager og andre arrangementer. Jeg var veldig heldig som hadde så mange frivillige i samme hus hele tiden. Men hvis du ikke har det, så vil det likevel være mange frivillige rundt deg. De frivillige i Arusha planlagte mange sosiale arrangementer på egenhånd, som safari, tur til fosser, Kilimanjaro osv.

Og nå er det meningen at jeg skal plukke ut min mest minnerike opplevelse i Tanzania. Jeg har jobbet med fantastiske barn som viste meg masse kjærlighet, jeg fikk venner for livet, jeg hadde en fantastisk uke på Zanzibar med en av venninne mine, vært i Arusha nasjonal park, sett nydelige fosser, ?hot springs?, bryllup og jeg har donert mange ting til skoler, barnehjem og familier. Listen min er ikke ferdig der, men som du forstår så er det vanskelig å plukke ut den beste opplevelsen. Vanskelig, men ikke umulig. Her er historien om kvelden jeg aldri vil glemme:

Jeg var på barnehjemmet ?Cradle of love baby home?. Jeg var klar for å gå hjem før det ble mørkt og gikk forbi rommet til de eldste barna. Alle sto i sin egen seng, kledd i søte pysjamaser og skrek navnet mitt på deres måte ?Dalilela?, akkurat som et kor. Jeg stoppet og de sa ?Dalilela, kiss kiss?. Jeg tok en runde og ga alle natta-kyss. Når jeg var ferdig sa en av dem ?Dalilela, one more time, pinish?. Jeg ga alle en slengkyss og gikk med et stort smil om munnen.

Når vi lekte, sa jeg alltid til dem ?Just one more time and then we are finished?, så derfor ba denne søte lille jenten meg fint om bare ett kyss til. Etter denne episoden viste jeg at jeg hadde oppnådd å lære dem to viktige ting, ?vær snille med hverandre? og ?følg reglene?.

Jeg håper virkelig at jeg ga deg et godt inntrykk av Projects Abroad og å jobbe som frivillig. Jeg unner alle en slik opplevelse. Jeg vil aldri glemme denne reisen. Tusen takk som leste historien min.

Hvis du har noen spørsmål, ikke tvil med å kontakte meg på e mail: Daniella95@live.no

Sjekk ut nettsiden til organisasjonen Projects Abroad her: http://www.projects-abroad.no/

Journey of my life

I travelled with the organization ?Projects Abroad? to Arusha in Tanzania for 3 months, autumn 2014. In this text I´m going to tell you about my planning time, my accommodation, project and social activities. And in the end, I will try to pick out my most memorable moment. Do you think I can do it?

I´ve always wanted to travel to Africa and work as a volunteer, and my gap year from school was perfect timing. I started my planning in good time, so I had I while to look forward to these 3 months. First of all I checked a lot of organizations and in the end I choose Projects Abroad, and now I couldn´t be happier about my choice. It was my first time to travel alone and I wanted my trip to be safe, and it was. I´m also a control freak, so I wanted the information to be organized and in time, and it was. When I asked them questions, I got good answers quickly. I was really happy about Projects Abroad before my arrival, and it just got better when I came.

When I arrived at Kilimanjaro airport, everything went smoothly and one of the staff members from Projects Abroad picked me up and drove me to my host family. I was so excited, I could not wait to se the house and my host mum. When I arrived, she gave me a big hug and she was so welcoming. It was late so all the other volunteers were sleeping at that time. It took me just some few days to settle in because my roomies showed me around and answered all my questions. I got to know 12 other volunteers from the same host family in my 3 months, and we had a great time together. We also supported each other if something was wrong. I got friends for life.

I worked at ?Cradle of love baby home? orphanage my hole time there. It´s an orphanage for kids between 0 and 4. I tried to work in the different groups, and I found out that I wanted to spend most time with the two oldest groups called ?wobblers? and ?toddlers?. It was a little bit hard in the beginning because I didn´t know their routines and what to do. I tried to ask the nannies, but their English was not really good. But by being open and curious, I got to know the routines quickly and I had plenty to do. I helped with feeding, changing, played with them inside and outside and I was there for the kids and the nanny´s if they needed me. I was strict with the kids and I started to give them timeout after 3 warnings if they did something wrong, like hitting another child. They had to sit there till they´ve said ?Pole sana? to the other kid, volunteer or nanny. ?Pole sana? is ?I´m really sorry? in Swahili. The result was amazing, the kids was so much nicer to each other when I left then when I arrived.

Projects Abroad made a ?social calendar? every month. It was really good to meet some other volunteers from Projects Abroad at workshops, social dinners or other events. I was really lucky to have a lot of volunteers at home all the time. But even if you are alone in your host family, you still have a lot of other volunteers around you. The volunteers in Arusha also planned a lot of social events on their own like safari trips, trips to waterfalls, Kilimanjaro tour ect.

And now, I´m suppose to pick my most memorable moment in Tanzania. I´ve been working with amazing kids that showed me so much love, I got friends for life, I hade an amazing week in Zanzibar with one of my roomies, been at Arusha national park, waterfalls, hot springs, weddings and I donated a lot of stuff to schools, orphanages and families. My list is not done there, but as you understand it´s hard to pick the best moment. It was hard, but not impossible. Here is the story about the evening I never will forget:

I was at the orphanage ?Cradle of love baby home?. I was ready to go home before it got dark and I passed the ?toddlers? room. They were all standing in their own bed, wearing cute pyjamas and screaming my name in their way ?Dalilela?, just like a choir. I stopped and they said ?Dalilela, kiss kiss?. I took a round and kissed them all goodnight. When I was finished one of them said ?Dalilela, one more time, and pinish?. I gave them a big kiss in the air, and I went away with a big smile on my mouth.

When we were playing, I always told them ?Just one more time and then we are finished?, so that´s why the cute little girl asked me nicely for just one more kiss. After that episode I knew that I succeed in teaching them two important things, ?be lovely to each other? and ?follow the rules?.

I really hope I gave you a good impression about Projects Abroad and working as a volunteer. I want everybody to get that experience. I will never forget this journey. Thank you so much for reading my story.

If you have any questions, don´t hesitate to contact me on mail: daniella95@live.no

Check out the organization, Projects Abroad website here: http://www.projects-abroad.org/ 

I´m going to write this post in english so all my friends in Tanzania understand it. My english is not really good, but i think you will understand me. 

I´ve been in Cape Verde with my grandfather almost two weeks now, and i´m leaving sunday night. It´s been really relaxing and amazing here. Like the title is saying, it´s "no stress" at Cape Verde. Everything is really slow and relaxed. In the beginning, it was good for me to just relax and be calm, but now i wan´t to do more. It´s to relaxed for me after a while. Haha. In this post, i´m just going to show you some pictures from my time here. Enjoy, it´s so beautiful here. 

I spent some few day at the island Sal with a friend of my grandfather. It´s so amazing here. 

It was so amazing to se my grandfather again. Sao Vicente have beautiful beaches and good restaurants and cafes

My grandfather took me to another island for some days. Santo Antao have BEAUTIFUL nature. It´s also really silent there. 

Look the boat and I have the same name, just don´t spelled the same 

These two weeks has been so amazing. When i was younger, my grandfather and I were talking about me traveling alone to Cape Verde to visit him. And now i´m old enough. Feels good. Now it´s only 3 days till i´m back home in Norway with my family and friends. I´m really looking forward to see everybody and celebrate Christmas with my amazing family. 

Jeg dro fra Tanzania på torsdag og jeg savner det helt enormt allerede. I dette innlegget skal jeg skrive om de siste hjelpeprosjektene jeg gjorde. 

1) Uhuru barnehjem og skole 

Jeg har skrevet om putene og teppet jeg gav til dem før, men jeg ville vise dere et bilde av når de bruker dem. Putene var en suksuss. De var litt urolige, for det var stas med noe nytt. Jeg kjøpte også såpebobler og andre uteleker til dem, men de sov når jeg leverte det. Kjenner jeg dem rett, så ble de veldig glade for det. 

2) Fattige familier 

Jeg kjøpte klær til 4 fattige familier og barna fikk leker som jeg hadde med meg fra Norge. Alle ble veldig, veldig glade. Mange av dem ser veldig seriøse ut på bildene, det er fordi at de er sjokket over å få gave. Som sist, var ikke alle ungene hjemme. 

 3) Fruitful barnehjem og skole 

Disse ungene blir såååå glade hver gang det kommer nye folk, og denne gangen var det ingen unntak. Og gjett hvor glade de blir når de får leker da? Det var helt fantastisk å se hvor glade de ble for lekene. De hadde kun noen få hoppetau fra før, så nå er alle pausene deres veldig kjekke. 

4) Save Africa barnehjem og skole

Save Africa hadde også kun noen få leker fra før, så det ble party da jeg kom med flere uteleker. 

5) Nkoranga skole og barnehjem 

Barnehjemmet og skolen er på to forskjellige steder, men det er de samme frivillige som jobber begge steder. Begge stedene er gode steder med mange ressurser utenom leker. Derfor fikk de leker av meg, som var veldig kjekt. 

Tatt av Theresa, en av de frivillige på barnehjemmet 

Tatt av Theresa 

Tatt av Theresa

Tatt av Theresa

Tatt av Theresa

Tatt av Theresa 

Tatt av Theresa

Tatt av Theresa

Tatt av Theresa

Tatt av Theresa

6)  Cradle of love baby home barnehjem 

Jeg jobbet på dette barnehjemmet hele min periode i Tanzania. De eldste barna på barnehjemmet gikk ofte med forskjellige, for store eller for små sko. Derfor fikk jeg laget en hylle med små ruter. Alle barna fikk sitt navn under en av rutene og bilde av sine sko inni hyllen så nanny´s ikke blander skoene. Jeg brukte noen dager på å prøve sko på barna for å finne de perfekte skoene. 

De aller siste pengene brukte jeg på å kjøpe masse ting som barnehjemmet trenger. 

Bildet tatt av Brendon Church 

Dette er et innlegg på "Cradle" sin facebookside. Brendon skriver her hva vi kjøpte. 

Jeg skriver dette med klump i halsen og tårer i øynene. Mine tre måneder i Tanzania har vært helt fantastiske. Jeg har opplevd masse morsomt, trist, fantastisk, sjokkerende osv osv. Det er minner og opplevelser jeg aldri vil glemme. Det var også godt å kunne dra derfra å vite at jeg har hjulpet mange som trengte det. At det er barn som aldri vil glemme den dagen jeg kom med leker, klær, mat, puter eller andre ting de trengte, for det er et slikt inntrykk jeg fikk hver gang. Jeg elsker Tanzania og jeg skal definitivt tilbake en gang, og håper at det ikke blir lenge til. 

Til slutt vil jeg si: "Tuuuuusen hjertelig takk til alle som har støttet mine mange hjelpeprosjekter i Tanzania. Jeg kunne aldri ha gjort så mye godt hadde det ikke vært for dere. Så enda en gang TUSEN TAKK" 

Jeg har masse nytt å dele med dere, men jeg venter på bilder såå i mellomtiden vil jeg si tusen takk til mamma. Jeg fikk overført penger av mamma på min privatkonto som skulle brukes på noen av de fattige familiene jeg har besøk. Vi kjøpte inn rikelig med mat for 4 familier og de var veldig, veldig glade for det. Vi kjøpte olje, sukker, ris, bønner, såpe og noe jeg ikke husker navnet på. hehe. Når jeg sier rikelig, så er det rikelig for dem men ikke sååå mye for oss. 

På dette bildet mangler to store hvite sekker med ris, for vi kjøpte det på veien. 

Vi valgte kanskje den verste dagen å gjøre dette på for det regnet sikkelig masse. Hele nabolaget satte i gang med å få vannet vekk så de ikke fikk det inn i huset. De sandete veiene ble til gjørme, og det var absolutt ikke lett å gå der med så masse å bære på. Men vi hadde det veldig morsomt og familiene ble glade, så vi var glade for at været ikke stoppet oss :)

De siste to ukene har jeg hatt ferie fra barnehjemmet jeg jobber på. Den første uken dro jeg til Zanzibar med en av de frivillige jeg bor med, Elena. Vi koste oss masse. Spiste masse god mat, badet på strendene og med bassenget, sjekket ut kulturlivet og badet med delfiner i sjøen. 

Det var veldig trist å dra fra Zanzibar, men også veldig herlig å komme hjem igjen til vertsfamilien. Jeg hadde også en veldig spennende uke som ventet på meg. Hele denne uken har jeg besøkt masse skoler, barnehjem og familier. Jeg skal vise dere bilder av noen av besøkene.

"Save Africa" skole og barnehjem

De har ingen puter i sengene sine. De har heller ikke mange leker. 

Jeg kjøpte puter til sengene og hoppetau som de kunne leke med. De var veldig veldig glade. 

Uhuru skole og barnehjem 

Som dere ser, sitter de på gulvet i timen. Jeg ville gi dem pulter og stoler, men dette rommet brukes også til lekerom så de har ikke plass. Derfor kjøpte jeg gulvteppe og puter som de kan sitte på istedet. Dette barnehjemmet fikk også puter for sengene og laken. 

For en stund siden fikk jeg en svær pakke av mamma og to av mine søstre i posten. I pakken var det masse klær til tre fattige familier fra mamma og to store melkesjokolader til dem fra mine søstre. Ikke før denne uken fikk jeg tid til å levere det til dem, og det var en stooor suksess. Ikke alle ungene var hjemme så alle har ikke fått prøvd klærne på, men mødrene sa at klærne ville passe. Noen av klærne var LITT for store, men det er bare bra for da kan de ha dem lengre. 

Klærne på babyen er ikke fra mamma, men teppet er. Moren sa at klærne så ut til å passe perfekt.

Hun var veldig glad for genseren, men ser alltid veldig seriøs ut :)

 Gensrene til moren er fra mamma 

Jeg vil si tusen hjertelig takk til mamma og mine søstre for klærne og sjokoladene. De ble veldig veldig glade! Og tusen takk til alle som har støttet meg så langt, jeg kunne aldri ha hjulpet så mange uten dere. Jeg er veldig takknemlig for det. Hvis du også vil støtte prosjektet, kan du overføre et valgfritt beløp på dette kontonummeret: 6580 20 42706. Jeg minner om at fristen for å overføre penger er 17. november, fordi at jeg drar herfra 20. november og trenger tid til å kjøpe inn det som trengs.  

Jeg har vært på en del "utflukter" i løpet av mine 6 uker i Arusha! Det er veldig kjekt å få oppleve hva Tanzania har å by på, som er MASSE. Og spesielt kjekt er det når jeg drar med fantastiske mennesker(andre frivillige). 

Hot springs

Elena(til venstre), Zoe(til høyre) og meg var og badet i "hot springs". Det var herlig temperatur i vannet og et helt nydelig sted. Over oss hoppet det mange aper hele tiden. Det eneste negative med denne turen var veien til og fra. I ca en time hver vei, kjørte vi på SKIKKELIG dårlig vei. 

Arusha national park 

Denne parken var en fantastisk opplevelse. Både å oppleve naturen og alle
dyrene. 

Waterfalls 

Vi så to fosser denne dagen. De var nydelige begge to. Når vi gikk til den andre fossen fikk vi også møte mange unger, se baren i området og se en kameleon. Vi var 8 hvite jenter på tur så hele området kom etter oss til fossen. Vi startet turen med 10 folk, og endte opp med 37. 

Alle disse tre opplevelsene var forskjellige og kjekke på sine måter. Jeg hadde ikke fått oppleve alt dette hadde det ikke vært for alle de fantastiske frivillige her nede som er VELDIG inkluderende! 

Hverdagen her nede er veldig annerledes fra hva jeg er vandt til i Norge. På begynnelsen var det veldig merkelig, men nå er jeg vandt til det meste. 

1. Gå på do 

Dette er badet mitt. Som dere ser, har jeg ikke et vanlig toalett. 

2. Ta en dusj 

For å ta en varm dusj, må vi først koke vann som tar ca. 15 minutter

Disse to bøttene er nesten fylt med kaldt vann. Når det varme vannet er ferdig, fordeler jeg det i disse to bøttene. Jeg står på det hvite området fra det første bildet når jeg dusjer. Jeg bruker øsen som henger på den ene bøtten og heller over meg. Det tar lang tid, og spesielt med mitt lange hår. 

3. Vaske klær

Dette er Zoe som jeg bodde med, men som nå har reist hjem. 

Å vaske klær tar også laaang tid. Først må vi koke vann og deretter vaske klærne for hånd. Jeg begynner å finne en god teknikk for hvordan å vaske klær, så det ikke tar så lang tid. Klærne blir ikke så rene som vi vil ha dem, så jeg gleder meg til å få dem vasket i en vaskemaskin. 

4. Ta bussen(dala-dala)

Å ta dala-dala er et mareritt. Mennene som tar imot betaling på dala-dalaene er desperate for å få deg inn på sin dala dala. Siden vi er hvite, er det normalt at vi blir stirret på av en eller flere av passasjerene. Det er veldig slitsomt i lengden. 

Jeg har mange historier fra dala-dala:

a) Jeg går langs motorveien for å komme til jobb hver dag. En dag stoppet en dala-dala på andre siden av veien. Mannen kom ut og pekte i motsatt retning av den vi gikk og spurte om vi ville ta dala-dala den veien. 

b) En dag kom jeg og 3 andre frivillige over veien for å ta en dala-dala. Det sto 3 dala-dalaer der og de tre mennene begynte å krangle om hvilken dala-dala vi skulle gå inn på. En av mennene dro Zoe med seg og en annen prøvde å dra meg innpå en annen buss. Vi kom oss løs og ba dem om å kjøre for vi ville vente på en annen dala-dala. Vi ville ikke kjøre med dem når de oppførte seg slik. Mennene kranglet på swahili og kvelte hverandre, og slik holdt de på i ca 5 minutter. Det endte med at vi tok en annen dala-dala. 

c) Spesielt om ettermiddagen er dala-dalaene veldig fulle. Jeg har opplevd mange ganger å måtte stå på en fot fordi det ikke er plass til begge. Jeg har også måttet ligge over vennene mine eller ha en fremmed unge på fanget. 

Jeg liker at hverdagen min er annerledes nå, men jeg kan godt få noen norske busser ned hit. Jeg tror neppe at jeg vil bli vandt til dala-dalaene, for det er virkelig et mareritt hver gang. 

Jeg har vært så heldig å blitt invitert i tre bryllup på tre uker. Alle tre bryllupene var unike på sine måter, og veldig annerledes fra norske bryllup. Jeg får ikke til å legge ut videoer på bloggen(vet ikke hvorfor), men jeg vil vise dere noen bilder. 

Dette er et bilde fra det siste bryllupet jeg var i. Det som tok lengst tid i dette bryllupet var gavene(kalt Zawadi på Swahili). Det tok hele 2 timer og 30 minutter. Gjestene kom dansede og syngende med gaver til brudeparet. Det var også høy og stemningsfull musikk. Alle var ganske trøtte etter at alle gavene var levert, fordi vi danset, sang og jublet i 2 timer og 30 minutter. 

Dette var i kirken til det første brudeparet. Det var lite fokus på brudeparet og MASSE fokus på Gud, merkelig underholdning og en alkoholiker. Underholdningen var merkelig fordi at de satte på en sang, og menneskene du ser på bildet over danset og mimet til sangen. Sangene kunne vare i 10-15 minutter og alle gjestene var kjempe entusiastiske gjennom hele sangen selvom de bare mimet. Det kom også en full mann inn i kirken og alle ba til Gud om at han aldri skulle drikke mer, noe jeg synes var veldig merkelig i et bryllup. 

På dette bildet: Zoe, meg, brudeparet og Charlotte. Brudeparet ville ta bilde med oss fordi at vi er hvite. De synes det var en stor ære å ha hvite i bryllupet sitt. Vi synes det var veldig merkelig at de ville ta bilde med oss, men også veldig morsomt. 

Her er meg, Charlotte og Zoe sammen med Gladness, mannen hennes Rogers og sønnen hennes Alan. Gladness er en god venn av oss og inviterer oss med på masse. 

Her er kaken de kalte "The English cake"! 

Og her er kaken de kalte "The african cake".

Vi har vist alle bildene og videoene til vertsmoren min. Hun ler like mye som oss og sier at alle afrikanske bryllup er forskjellige. Jeg tror at jeg har vært veldig heldig med de tre bryllupene jeg har vært i. Alle var veldig forskjellige og spesielle på sin måte, og VELDIG forskjellig fra norske bryllup. Jeg er veldig glad for å ha opplevd dette. 

Nå er det lenge siden sist innlegg, og det betyr at jeg har masse å fortelle dere. Både kjekke og triste ting. Jeg har vært og besøkt 3 veldig fattige familier. 

Denne familien består av mor og 6 barn(en av ungene var vekke denne dagen). Moren er ikke i jobb, og sliter med å fø barna sine hver dag. Hun dropper ofte å spise selv, for at barna skal få mest mulig mat. Hun må betale for å bo i dette huset/rommet med 2 senger, litt gulvplass og "kjøkken". Alle 7 deler 2 senger, men av og til vil eldstemann ligge på bakken for at småsøskene skal få mer plass i sengen. 

Denne familien består av mor og 4 barn som deler en seng. Det yngste barnet er tre måneder og kjempe liten. Hun får ikke den næringen hun trenger fordi moren ikke spiser nok. Som med den første familien, sliter de med lite penger og mat. Klærne som henger på snoren utenfor huset deres er ikke deres, men klærne på busken. 

Den tredje vi besøkte var denne flotte gamle damen. Hun ble forlatt av mannen sin for mange år siden, og da mistet hun også penger. Nå lager hun lange flettede tråder og får andre til å selge dem for seg. Det er den eneste inntekten hennes.

Vi(meg, Charlotte og Gladness) bestemte oss for å hjelpe disse tre familiene litt. Så vi kjøpte inn mat og såpe til alle tre familiene. De to  familiene med barn fikk også noen av lekene jeg tok med meg fra Norge. Jeg bestemte meg for å gi dem lekene fordi at de VIRKELIG trengte det. Barna var sjokket og kjempe glad for lekene, mødrene var veldig rørt over lekene og all maten og den gamle damen var rett og slett bare KJEMPE GLAD. Jeg er helt sikker på at Gud er med både meg og Charlotte etter besøket hos den gamle damen, for det var det eneste hun snakket om i 15 minutter. Til slutt ba hun oss om å gå ut så hun kunne få grine(av glede) i fred. 

(Jeg beklager for dårlig bilde)

Første gang vi besøkte disse familiene var det veldig trist, men andre gangen var det både godt og rørende. Det føltes veldig godt å kunne hjelpe. 

Nå har jeg vært i Tanzania en uke og koser meg masse. Jeg har hatt 4 dager på barnehjemmet. Det er et veldig godt barnehjem. De har det meste og ungene er rett og slett helt nydelige. Jeg har for det meste vært med de eldste. 

Jeg har besøkt et annet barnehjem også, og det var ikke så bra. Det er også en skole så noen av elevene bor der. De har ingen nesten ingen leker, få senger, dårlige soverom, lite klær osv. De sover 4 barn i hver seng. 

På dette rommet sover det 16 unger. 

Da jeg gikk hjem den dagen, åpnet jeg begge koffertene mine med leker og valgte ut noen som barna skulle få. Dagen etter dro jeg tilbake og leverte lekene. De ble veldig glade.

De første dagene mine i Tanzania har vært veldig spennende! Jeg ble hentet på flyplassen fredags kveld og kjørt til vertsfamilien. Når jeg kom, tok vertsmor imot meg. Hun er veldig glad og omsorgsfull. Jeg fikk vite at jeg var den 8. frivillige som bodde i huset, og jeg som trodde jeg bare skulle bo med én annen frivillig. Alle sov når jeg kom, så jeg hadde en spennende lørdags morning.

På bildet: Huset jeg bor i 

Jeg snakket masse med de 7 andre jentene lørdags morning. To fra Mexico, to fra Tyskland, en fra Australia, 1 fra UK og en fra Danmark. Alle de 7 jentene hadde forskjellige planer for formiddagen, og jeg ble hjemme og pakket ut. Senere på dagen var jeg på et market med 3 av jentene, som var ganske slitsomt, men gøy. Alle ville ha deg inn i sin lille butikk, og du får aldri fred. Til og fra tok vi busser kalt "dala dalas"(bilder kommer), og det var litt av en opplevelse. Bussene er små og STAPPFULLE. Den ene veien var vi så mange at vi ikke kunne lukke døren, og jeg var en av de heldige som sto litt inni og litt utenfor bussen :) 

Sandra hadde bursdag og Nicole skulle dra hjem, så på kvelden gikk vi ut for å spise på en kjempefin resturant. 

 
På bildet: Maria, Charlotte, Sandra, Nicole, meg og Kate.  
(Jentene fra Tyskland ble hjemme denne kvelden)

I morgen skal jeg få omvisning i Arusha og litt forskjellig. Det er mulig jeg også skal en liten tur til barnehjemmet jeg skal jobbe på. 

Til slutt slenger jeg på bildet av denne sjarmerende frisør salongen. Jeg har ikke planer om å fikse håret mitt der :D

Nå er det kun 2 dager til avreise, og jeg gleder meg veldig. Jeg har også LITT nerver, men det hører vell med?

Jeg regner med at oppholdet blir en opplevelse for livet. Jeg er klar til å åpne meg for en helt ny kultur og mange inntrykk. Jeg er også klar til å gjøre en god innsats for barnehjemmet jeg skal jobbe på. Jeg har også veldig lyst til å besøke flere barnehjem eller skoler i Tanzania på mine to ferieuker. 

Allerede i morgen(Torsdag 28.08) må jeg begynne å ta tabeletter for malaria. Jeg håper på at disse tabelettene og alle vaksinene jeg har tatt vil gjøre at jeg slipper alvorlige sykdommer. 

Jeg har hatt enda 2 shopping-runder av leker, og er veldig fornøyd med alt jeg har fått for pengene. Jeg gleder meg masse til å gi lekene til barna. Nå er alle lekene godt plassert i koffertene og klare for å møte sine nye eiere. Jeg vil igjen rette en stooor takk til alle som har støttet barnehjemmet(overført penger, delt arrangement, invitert venner, delt på blogg) så langt. Jeg er utrolig takknemlig for det. 

Om du også vil støtte barnehjemmet, kan du overføre et valgfritt beløp til kontonummer: 6580 20 42706. Fristen for å overføre penger går ut 17.november. 

Pengene jeg eventuelt skulle få inn når jeg er i Tanzania, vil gå til ting barnehjemmet skulle trenge. Det er også mulig at jeg bruker pengene på andre barnehjem eller skoler også. 

For de som ikke vet det, så skal jeg være 12 uker i Tanzania og jobbe som frivillig på et barnehjem med aldersgruppen 0-4 år. Det er KUN er 11 dager til jeg drar. Jeg gleder meg veldig, men nå begynner jeg også å få litt nerver. De siste dagene har for det meste gått til innkjøp av nødvendige ting til turen.

Jeg har laget en ny konto, hvor alle pengene skal gå til leker og andre nødvendige ting til barnehjemmet. Dette er de første lekene jeg har kjøpt inn. Tusen hjertelig takk til de som allerede har støttet dette prosjektet. Vil du også støtte? Da kan du overføre et selvbestemt beløp på kontonummer: 6580 20 42706. 

I Tanzania har jeg regler å forholde meg til i forhold til hvilke klær jeg kan bruke. Jeg får ikke vise knærne eller skuldrene mine. Jeg kan heller ikke gå med inntilsittende klær. Jeg eide verken luftige bukser eller skjørt, og hadde heller ikke mange T-skjorter. Derfor måtte jeg ut å kjøpe dette også. 

Turen til Tanzania tar ca. 14 timer, og flyet fra Amsterdam til Kilimanjaro tar 9,5 timer. Jeg regner med at jeg kommer til å bli trøtt og sliten. Derfor har jeg kjøpt inn ting for å gjøre reisen lettere. 

Det kreves også andre ting når man skal til utlandet. Spesielt for helsen sin skyld. 

Jeg skal både på korte og lange turer og da kan det være greit med "sekker" i forskjellige størrelser.

Jeg tror at denne turen kommer til å bli et minne for livet. Derfor vil jeg dokumentere hver dag i en dagbok og ha en guidebok til å hjelpe meg å oppleve det beste av Tanzania. 

Velkommen til blogg.no! :)

Dette er det aller første innlegget i din nye blogg. Her vil du finne nyttig informasjon, enten du er ny som blogger eller har blogget før.

Trenger du litt starthjelp finner du våre hjelpesider her: http://faq.blogg.no/, og vår engasjerte supportavdeling er tilgjengelig (nesten) 24/7.

Bloggen
Ønsker du å gjøre den nye bloggen din litt mer personlig anbefaler vi at du fyller ut profilinfo, og velger et design som passer til deg. Vil du bare komme i gang med bloggingen kan du starte et nytt innlegg.

Hashtags
Blogg.no bruker hashtags for å samle innlegg som handler om samme tema. Hashtags gjør det lettere å finne innlegg om akkurat det temaet du søker. Du kan lese mer om hashtags her: http://hashtags.blogg.no/

Andre nyttige sider
Infobloggen: http://info.blogg.no/
Vårt regelverk: http://faq.blogg.no/infosider/retningslinjer.html
Vilkår for bruk (ToS) og integritetspolicy: http://faq.blogg.no/?side=omoss

Nå som du har lest dette innlegget kan du redigere det eller slette det. Vær dog oppmerksom på at det alltid må være minst ett innlegg i bloggen for at den skal fungere - det er for eksempel ikke mulig å redigere designet uten at det finnes innlegg i bloggen.

Når du skal logge inn neste gang kan du gjøre det fra vår forside på http://blogg.no/.

Vi håper du vil trives hos oss!

hilsen teamet bak
blogg.no

blogg.no | logg inn | hjelp | regelverk | vilkår | om oss | kontakt oss | infobloggen